Guillou

Guillous bøker på svensk og norsk

[18.09.06] Jan Guillou med ny Hamilton-roman Madame Terror. Et must for den trofaste Guillou-leser, men ikke blant Guillous beste bøker. Hamilton blir mye av en bifigur, og humoren og satiren er borte eller virker påtatt.

[16.10.04] Jan Guillou med ny roman - denne gangen en politiroman – Tjuvarnas marknad. Les mer! Kjøp den svenske utgaven hos Akademibokhandeln.

[24.09.02] Jan Guillou med ny historisk roman - denne gangen om hekser - HÄXORNAS FÖRSVARARE. ETT HISTORISKT REPORTAGE. Kjøp den svenske utgaven hos Akademibokhandeln eller den norske utgaven Heksenes forsvarere - en historisk reportasje hos Bokkilden.

[24.09.02] Jan Guillous bøker om Arn Magnusson foregår i et Sverige som man kjenne igjen. Reis I ARNS FOTSPÅR (svensk) eller I Arns fotspor (norsk).

Guillous forfatterskap

Guillou blir av mange oppfattet som forfatter av spenningsromaner. Det er han også, men stanser man der går man glipp av mange vesentlige poenger i forfatterskapet og bøkene.

(Jeg bygger det jeg her skriver på lesing av alle hans bøker som er utgitt på norsk, og et par som så langt jeg vet, ikke er utgitt på norsk. Noen av hans bøker har det ikke lykkes meg å få tak i, spesielt gjelder dette hans eldre reportasjebøker.)

Guillou har siden slutten av 60-tallet vært en aktiv og kjent journalist i Sverige. Forsøker man å se Guillous forfatterskap i sammenheng, oppdager man at han også i sine romaner er journalist.

Hans bøker kan grovt deles inn i noen få grupper:

• Spenningsromanene om Hamilton
• De historiske romanene om Arn Magnusson
• Selvbiografiske romaner
• "guttebøker" - med machotemaer
• Samfunnskritisk journalistikk - spesielt justismord og behandling av innvandrere

Flere temaer går igjen på tvers av disse gruppene.

Ett viktig tema, er vold og ondskapens problem. Vold går som en rød tråd gjennom de selvbiografiske bøker, Hamilton og Magnusson og flere andre. Spørsmål om voldens legitimitet og akseptabel bruk av vold fyller mange av disse bøkene.

Pressens makt og maktmisbruk er også et tema som går igjen, naturlig nok ikke i de historiske romanene, men i mange av de andre. I Hamiltonbøkene opptrer noen presseorganer på en svært uetisk måte, kun Erik Ponti (Jan Guillou selv) fremstilles i et heldig lys. Den store avsløringa, en selvbiografisk bok, gir en lite flatterende innsikt i løssalgsjournalistikk. Flere episoder i bøkene får en til å tenke på Bölls Katharina Blums tapte ære, om hvordan aviser driver en uskyldig i døden.

De store klovnene i Hamiltonbøkene er Säpo, det svenske sikkerhetspolitiet. Noen scener med Säpo i hovedrollen er ren slapstick, og man føler vel at Guillou går litt vel langt i en personlig vendetta mot Säpo. Säpo og Guillou er gamle uvenner; Guillou avslørte tidlig på 70-tallet at svenske hemmelige tjenester opererte ulovlig i Sverige (IB-affären) og ble fengslet. Første del av Den store avsløringa ble skrevet mens Guillou satt i fengsel.

Videre er den manglende innsikten i internasjonal politikk og internasjonale forhold, spesielt i forhold til Midt-Østen og den tidligere Østblokken, et tema både i Hamiltonbøkene og i de journalistiske bøkene. Guillou fremstiller det slik at hverken sentrale politikere eller byråkrati vet hva de holder på med i slike spørsmål.

Det viktigste temaet, som vel gjennomsyrer det meste han har skrevet, er likevel innvandring og fremmedfrykt. Guillou er selv innvandrer, han er (eller i det minste var) fransk statsborger. I Hamiltonbøkene viser han frem et Sverige som er fylt av fremmedfiendtlighet, med et statsapparat - representert av Säpo - som fratar mørkhudete enhver rettighet og enhver menneskelighet. Denne fremmedfrykten og fremmedhatet er tema også i hans selvbiografiske og journalistiske bøker. I Arn Magnusson-bøkene viser han hvordan innvandring var fundamentet i fremveksten av et svensk rike, hvordan import av kompetente utlendinger kunne få håndverk og jordbruk til vokse og gi bedre avkastning. I Svenskarna, invandrarna og svartskallarna diskuterer han en del av de alminnelige mytene om innvandrere og hvordan det svenske samfunnet selv skaper problemer for og av innvandrerne.

Det Guillou skriver om Sverige og innvandringen har like stor gyldighet for Norge. Etter at Oslo brant og Christiania ble grunnlagt, ble utenlandske håndverkere gjennom skattelettelser lokket til Norge av kongen, for å bygge opp håndverk og handel i Norge. På 1600-, 1700- og 1800-tallet går det en stri strøm av danske, svenske, nordtyske og andre håndverkere og funksjonærer inn i befolkningen i de større norske byene. Skotter bygger opp klippfisknæringen, tyskere og valloner bygger opp gruvedrift og jernverksdrift. Det moderne Norge - som det moderne Sverige - er et produkt av innvandring - både planlagt fra myndighetene og ren arbeidsinnvandring. Den eneste forskjellen i dag, er at en mindre del av innvandrerne i større grad er synlig forskjellig fra oss.

Denne siden ble sist oppdatert 18.09.2006 .